Historie

KVITHOLMEN FYRSTASJON

Kvitholmen er første gang nevnt på et hollandsk kart fra 1658. Der er det skrevet Witholmen. Ellers er stedet nevnt et par ganger utover på 1700-tallet bl.a. i forbindelse med skipsforlis. Det var et viktig landemerke for de som seilte langs med kysten.

Som eiendom er det nevnt første gang i et skjøte fra 1824 i forbindelse med en auksjon over handelshuset Kaasbøll og Sønner i Kristiansund. Her vart Strømsholmen, Smørholmen, Stølen i Årsbogen, Klipa, Mannsholmen, Orøya, Langøya, Skarvøya og Kvitholmen solgt til Hr. Gilbert Henderson i Loverpool for 1.430 spesidaler (spd.).

Hausten 1832 vart så alt dette solgt videre til handelshuset Nikolai H. Knudtzon eller seinere kalt N. H. Knudtzon og Sønner, som holdt til i Kristiansund. Disse igjen solgte ved skjøte datert 5. mai 1840 Kvitholmen med tilhørende skjær til Det kongelige Marinedepartement for 400 spd. (eller 1.600 kr).

I sin innstilling hadde fyrkommisjonen av 1828 foreslått et kystfyr på Hustadvika, kombinert med et leifyr på Stavneset ved Kristiansund. Havne- og fyrinspektør Schive, skriv at det er delte meninger om Kvitholmen er det rette sted for et kystfyr. Mange mente Ona var bedre egnet. Schive foreslo at en komité på 4-5 personer inkludert han selv skulle avklare spørsmålet. Mange loser og skipsførere uttalte seg derfor i dette høyaktuelle emnet innen skipsfarten. Av 133 forespurte var 105 for utbygging av Kvitholmen.

Befaring foregikk i året 1838 og det høyeste punktet på Kvitholmen 16 m.o.h. ble valgt ut som beste løsning som tomt til fyrstasjon. De sakkyndige mente et blinkfyr var beste løsningen. Tomta til fyret ble altså hele holmen som ble innkjøpt for 400 spd. Bevilgninger til fyret ble gitt over budsjettbehandling (Termin 1839 – 42). Arbeidet ble påbegynt 1840 og fyret tatt i bruk 2 år seinere.

Løytnant Arntsen som ble Norges første Fyrdirektør i 1841, var arbeidsbestyrer det første året. På vei fra Vågå til Kvitholmen kjøpte han to hester, samt at han hyra inn 36 handlangere. Dette var tømmermenn fra Nordfjord, snekkere fra Kristiania, minører fra Sunnmøre og smeder fra Porsgrunn. I alt jobba ca 100 mann på Kvitholmen. En barakke som var brukt under oppføringen av Villa Fyr på Folla i Nord-Trøndelag, ble frakta til Kvitholmen. All bespisning foregikk ute på Kvitholmen. Tårnet ble bygd av hoggen gråstein som ble tatt ut på den østlige delen av Kvitholmen. Hestene sørget for transporten. Singel, sand og jernkon-struksjoner ble tilført av fraktefartøy og føringsbåter. Sanda ble henta fra Bremsnes. Til innvendig fôring gikk det med 39.000 murstein.

En rekke forskjellige bygningsmaterialer måtte tilføres og den lille havna måtte utvides og utbedres. (Historie om at det er ferdigboret og ladet en stor salve i innseilingen som ikke har gått av ?)

Kvitholmen fyrstasjon sto ferdig i 1842, og fyret ble tent 1. september dette året. Rød fyrlykt på hvit steintårn. Et 2. ordens fyrapparat ble levert fra Lepaute i Paris, mens lyktehuset var forarbeidet ved Nes Jernverk. Lyshøyde 25 m.o.h., synsvidde 15,1 nautisk mil. Breddegrad 63 grader nordlig bredde, og østlig lengde er 7 grader 14 minutter.

Første fyrmester ble Anton Herlofsen, som døde ute på Kvitholmen sommeren 1845 rundt 30 år gl.

I 1843 drukna fyrforvalter Henrik Reinerts i en forrykende storm 15. desember 1843.

I 1848 fikk fyrforvalteren et lån på 300 spd. til oppdyrking av holmen. Da han året etter søkte om lån til oppførelse av fjøs og låve, underbygget han søknaden med at han kunne fø 7 kyr på holmen.

Fyrdirektøren mente da at han var vel optimistisk og rådde han til ikke å slå for stort på.

De ulike folketellingene gir opplysninger om de som bodde ute på Kvitholmen. I 1845 var det 15 personer her ute, i 1855 – 7 personer, i 1865 og 1875 – 12 personer, for så å synke til kun 7 personer i 1900.

I matrikkelrevisjonen fra 1867 står det at ute på Kvitholmen var det 20 mål med dyrka eng og åker, samt 3 mål naturlig eng. Man satte 2 tn. poteter og hausta 20 tn., samt fikk 50 lass med høy. De kunne da fø 4 storfe. Både ved folketellinga i 1865 og i 1975 hadde man 3 kyr på båsen. I 1865 var det 3 tjenere ute på holmen, 2 karer og 1 kvinnfolk, mens det i 1875 var 4 tjenere. Alle sammen kom fra fastlandet, fra bygda innafor.

I 1850 kom det forespørsel om å opprette losstasjon her ute. Dette falt ikke i direktørens smak, og saka ble avist.

I 1850 ble innløpet til havna utminert slik at det ble farbart i 16 timer i døgnet mot tidligere bare 8 timer.

En assistentbolig ble oppført i 1861, da det ble ansatt en ekstra assistent. Samtidig ble låvebygningen overtatt av Fyrvesenet.

I dagene 24. – 26. februar 1854 raste en voldsom storm over Hustadvika. Sjøen brøt over høyeste holmen og gikk midt opp på fyrmesterboligen og slo ut vinduene i første etasje, skylte bort det meste av broleggingen, veiene ble borte og brønnen fylt med sjøvann.

Etter hvert ble fyret utstyrt med kraftigere lysinstallasjoner, og andre utbedringer ble gjort til nytte for alle sjøfarende. Skjæret Fuglen (Fuggeln) ble også nevnt som fyralternativ, men det vart som rimelig avslått, noe som enhver kan tenke seg. Det ble derfor bygd et bifyr til Kvitholmen i 1902 inntil fyralternativet på Fuglen ble skrinlagt. Dette sto ved siden av gammelfyret og inneholdt et 1. ordens fyrapparat med klippende og fargende sektorer. Etter et par år vart det bevilga midler til å flytte lykta på bifyret over på steintårnet. For å gi plass til den store lykta, måtte man kappe 8 meter av steintårnet, slik at det nå har ei høgde på vel 8 m. Dette skjedde i 1906.

Kvitholmens lange tid som kystfyr var forbi, men til leifyr var den fortsatt til stor glede for de seilende.

I 1956 ble fyret for tredje gang gjenstand for store endringer. Det ble satt opp et nytt betong-tårn på 12 meter, med 3. ordens fyrapparat. Fyrstasjonen ble effektivisert fra egne aggregater.

I 1977 ble det oppsatt en Racon radarfyr, i likhet med den som er på Bjørnsund.

Våren 1991 ble fyret automatisert, og fyrmesteren og førstebetjenten flytta fra Kvitholmen.

 Kilde: Historiegruppa i Kvitholmens venner

Fyrvoktere på Kvitholmen

Fyrvoktere på Kvitholmen Fyr 1842-

Herlofsen Anton

Sørensen Abraham Georg

Brissach Petter Chr

Brekke Andreas

Brissach Sigvart K

Eriksen Bastian

Rasmussen Rasmus A

Iversen Kristoffer

Utheim Henrik K.W.J

Ekornåsvåg Bjarne

Dybvik Olav

Dyrnes Mikal

Husøy Paul H

1842-1844

1844-1862

1862-1864

1864-1890

1890-1904

1904-1918

1918-1924

1924-1934

1934-1951

1951-1967

1968-1971

1971-1975

1975-

Kilde: Norges Fyr bind 2